Føler jeg meg veldig tom. Jeg havner i en tom følelses grotte. Nå er det sånn. Jeg føler meg litt trist og alene, selv om jeg har hatt det kjempebra tidligere på dagen. Jeg vet ikke helt hvorfor det blir sånn. Jeg hadde det sånn ganske ofte på ungdomskolen. Jeg skriver ikke dette her for å få medfølelse, men ville bare få det litt ut. Tror nok ikke jeg er den eneste som har det sånn. En følelse av å være utenfor og så er det så vanskelig å prøve å ikke være utenfor, fordi da føles det ut som om man må prøve så alt for hardt. Det blir på en måte falske smil, fordi jeg egentlig føler meg litt trist.
Jeg tror jeg har litt vanskeligheter for å uttrykke meg alltid. Jeg vet at jeg noen ganer har vanskelig med å være ordentlig glad for noe, spesielt hvis det er noe jeg bekymrer eller gruer meg for. Jeg er ikke den som er så høylytt. Blabla deppresiv.
-C
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar